Barnets fysiske utvikling fra 0-2år

Hei, Tenkte jeg skulle dele litt om det jeg har hatt om i utviklingspsykologi i det siste. Da jeg syns dette er et interessant og morsomt fag. Så det siste vi hadde om er barnets fysiske utvikling fra 0-2år, så tenkte å snakke litt om dette. Ikke at jeg er noen ekspert men syns mye av det vil lærer er veldig gøy, så kanskje noen av dere føler det sammen.

Det første vi hadde om er fordelene ungen har av brystmelk. Da brystmelken inneholder flere næringsstoffer som er med på og styrke barnets immunforsvar, det er også enklere og fordøye for ungen. Pluss at når moren frigjør brystmelk utløser hun også tilknytningshormonet Oksytocin som fører mor og barn tettere sammen. Melken skal også inneholde de viktigste næringstoffene barnet trenger og melken tilpasser seg barnets behov av sukker, fet proteiner og andre ting den trenger for å vokse og utvikle seg. Noen studier ser også en sammenheng mellom det og gi barnets brystmelk og økt intelligens, men det er ikke sikkert.

Barna vil også lære på flere forskjellig måter ofte ved imitasjon hvor ungen da vil imitere foreldre eller andre rundt og lære av. Nyfødte begynner ofte med å lære vi imitasjon. En annen måte og lære på er habituering da vil en gjentagende opplevelse av en stimuli, resultere i en lavere intensitet, frekvens og mindre respons fra gang til gang. Så om du hører en intens pipelyd vil man vende seg til den etter hvert og ikke tenke på den lenger. Klassisk betingelse er når en stimuli blir paret med en respons og du får en betinget stimuli. Et eksempel kan være at du spiser frokost hver dag kl 8 og vil da bli sulten litt før 8 hver dag. En siste måte barn kan lære gjennom er operant betinging hvor barn lærer av konsekvenser enten ved positiv eller negativ forsterking. Hvor adferd forsterkes ved positiv forstrekning som om ungen tegner en tegning og man sier «den var fin» vil da ungen fortsette og tegne. Negativ forsterkning kan være når du fjerner noe som kan for eksempel gi ubehag.

Et spebarn er også født med mye bedre sanser enn det man trodde før, ungen har nesten fult utviklet hørsel etter fødsel, og det er sånn den kjenner igjen moren da den har hørt stemmen hennes når ungen har lugget i magen. Lukt og smak er også godt utviklet ved fødsel og ungen har allerede mer preferanse på søte ting fremfor sure. Synet er det som er dårligst utviklet, men barnet vil utvikle dybde syn innen 3-4uker og utviklingen går fort fremover. Berøring derimot veit vi svært lite om, men det virker som om ungen er svært sensitiv til berøring. Berøring er også med på å minske stress hos ungen.     

Hehe så dette er en del av det jeg har lært i det siste håper noen av dere også syns det er litt interessant.  

 

   (bilde er funnet på nhi) 

Kognitiv dissonans

hei, 

Denne uka har flydd forbi. Har eksamen i sosial psykologi på tirsdag. Så har brukt uka med kollokviegruppen hvor vi har jobbet sammen med oppgaver å quizet hverandre på pensum. Føler faktisk at jeg ligger relativt godt an til denne eksamen og at ting begynner å falle på plass.

Sosial psykologi handler jo veldig mye om grupper og hvorfor vi velger å endre oss for og bli bedre likt av gruppen og hvordan vi velger og identifisere oss selv. Så nå har jeg pugget mengder med teorier, og hvertfall klart å lære meg noe av det viktigste nemlig kognitiv dissonans. Det handler om at vi kan ha to forskjellige meninger om en ting og da oppfatter vi en feil inni oss, eller at du kan ha en mening og gjøre noe annet. Et eksempel kan da være at du ser på deg selv som en sunn person, men velger å droppe trening og velger å spise fast food en dag. Da vil dine tanker og handlinger motsi hverandre og du vill oppleve en kognitiv dissonans.

Du kan derimot fikse dette ved og forklare dine handlinger via self justification. Da velger du og rettferdiggjøre din handling for deg selv eller forklare den, for eksempel grunnen til at jeg ikke trener i dag er fordi jeg trente i går og er støl, eller grunnen til at jeg spiser fast food er fordi jeg har uansett spist sunt hele uken så det er lov med en cheat day.    

Så ja dette var da litt om sosial psykologi, håper dere alle får en fin helg.

I morgen skal jeg hvertfall gå på skitur i hafjell, så gleder meg litt til og koble av og ikke tenke så mye på eksamen lenger. 

Vi snakkes

Slenger med et lite bilde av en fornøyd hund på tur

Morsom forelesning om oksytocin

Herregud så fort ukene går, jeg kan ikke tro at jeg har eksamen om litt over to uker i sosial psykologi. Føler alt jeg driver med fortiden er å sitte i forelesninger eller å lese på biblioteket og skrive oppgaver. Så hadde helt glemt denne bloggen en liten stund.

 

Tenkte derimot jeg skulle dele noe morsomt eller noe jeg fant som interessant under en forelesning. Vi hadde nemlig om oksytocin og det er gjort noe interessant forsking på det.

 

Som man veit skaper oksytocin en trygghet hos folk, dette frigjøres når vi er i kontakt med hverandre som en klem eller under sex selvfølgelig. Oksytocin er derfor viktig for oss når vi former sosial bånd. Vi lærte derfor at når man har et høyt oksytocin nivå vil truende situasjoner virke mindre truende, da man heller velger å tenke at denne personen her en dårlig dag, enn føle at han/hun er truende og man blir mer positiv til sosial interaksjon og mer lojal til gruppen sin. For eksempel om du er med på et fotballlag vil du være mer lojal til laget ditt, men i denne situasjonen se mere ned på motstander laget. Oksytocin øker derfor konformitet innenfor en gruppe og du kan bli mer skeptisk til personer du alt var skeptiske mot.

 

En kul fun fact om oksytocin er at molekylet er så stort, at det klarer ikke å krysse barrieren til blodet, derfor i forsøk som involverer oksytocin må man bruke nesespray, så det går rett til hjernen. Da det ikke går an å ta det som en injeksjon. Haha så ja det finnes oksytocin nesespray. Den er blir brukt hos barn med autisme for og hjelpe dem med bedre med tilknytning i sosiale setninger.

 

Det er også vist at personer som er ensomme får et lavere oksytocin nivå og om man vokser opp med skilte foreldre kan dette også påvirke ditt oksytocin og skape problemer for tilknytning. Det vil selvfølgelig også være mye annet som spiller inn.

 

Jeg syns vært fall dette var veldig morsomt og lære om, selvom mye av forskningen må man ta med en klype salt, da de fleste forsøkene ikke beviser noe, og det er ikke så mange forsøk med faktisk gode resultater på hva oksytocin gjør med kroppen vår. Flere av forsøkene er også gjort på mus så er kanskje litt annerledes på hvordan vi mennesker ville reagert på vise situasjoner.

Uansett jeg syns dette var et litt morsomt tema, håper noen av dere også liker det

 

Så snakkes vi senere

Slenger med et lite bilde fra Hafjell i helgen 🙂